Dagstur til Reykjavik: Aften… faktisk!

Les først: Dagstur til Reykjavik: Formiddag

Programmet vårt var fullstappet og timene svant hen. Überskuffet over å ikke få selskap av Buddha på flyet hjem måtte jeg dra med meg kvinnemennesket ut av markedet og traske videre på vår ferd gjennom Islands hovedstad. Det var nemlig tid for en kaffetår.

Hvilket bedre sted å teste ut kaffen enn Prikid, Reykjaviks eldste kaffebar siden 1951? Etter inventaret å dømme har den ikke vært gjennom noen oppussing siden dengang. En liten tidsmaskin med gammel atmosfære og god kaffe og etter sigende utsøkte burgere, men de får vi prøve neste gang.

Det ble altså mye bargåing denne lørdagen. Noen er verdt å nevne. Lebowski bar, et fint sted å oppdatere seg på helgens fotballresultater. Men, vi likte oss aller best på Kaffibarinn. En avslappet og halvsjabby bar med rikt utvalg lokale brygg. Endelig tok vi oss tid til en skikkelig pust i bakken før vi skulle ta for oss nattelivet.
Vi var ganske slitne etter formiddagens økt med shopping og sights, men hadde bare tid til en kjapp tur innom hotellet for å pudre nesen og vaske stumpen før det bar ut igjen. På agendaen sto middag og enda flere barbesøk.

Middagen skulle inntas på fiskerestaurant, nærmere bestemt Fiskfélagið, eller Fish company på godt norsk. Her er min påstand: Skal du spise ett fiskemåltid her i livet bør det inntas her. Bedre fiskemat er ikke mulig å oppdrive noe sted på kloden.
Normalt holder jeg meg unna slike poshe matsteder hvor middagen ser ut som noe som burde vært utstilt på The metropolitan museum of modern art, men jeg ble lokket hit sist jeg var på sagaøya. Jeg foretrekker stort sett steder som serverer en ålreit blodig biff tett oppunder halvkiloet, men av og til kan det altså vise seg lurt å prøve noe annet. I stedet ble det tre retters fiskefråtsing.

Forretten min bestod av stekt blålange med sellerirotpuré, syltede pærer med noe honninggreier, nepe marinert i øl og en valnøttsaus. Meget bra! Standarden var altså satt.
Konas forrett var en sushimix som i følge henne var veldig bra. Til drikke valgte kona en sånn sur saft, altså vin. Jeg tok meg ei øl.

Over til hovedretten. Jeg valgte salt torsk som var dandert oppå et stykke mørt svinekjøtt med røkt rabarbra og et utvalg purèer, potetskum, bringebær og noen sprøstekte bacongreier. Himmel og hav! Bokstavelig talt. Aldri har jeg spist et bedre måltid og går ut fra at jeg aldri får oppleve noe liknende igjen. Absolutt innertier.
Kona valgte dagens fangst fra havet. Hun fikk et utvalg av fire-fem fiskefileter, lekkert dandert med en masse sånne purègreier og noe grønt opplegg. Helt himmelsk det også om vi skal stole på min kjære. Til drikke valgte kona en sånn sur saft, altså vin. Jeg tok meg enda ei øl.

Desserten, som vi begge bestilte, besto av varm sjokoladeterte og sjokoladeiskrem, noe honninggreier og et eller annet oransje skumopplegg. Nydelig! Til drikke valgte kona te. Jeg tok meg en kopp kaffe.

Det er lett å bli begeistret når man får så lekker mat, men enda lettere når man ser hvor latterlig lite vi betalte for gildet. Tre retter utsøkt mat og drikke for en god tusenlapp er til å leve med på den stusselige lønna til en kommunalt- og en offentlig ansatt.

Siste post, Microbar: Det ligger i navnet. Her er plassen hvor du kan smake deg gjennom Islands, og sikkert andre lands microbryggerier uten å lette på rompa. En litt ekkel snobbisplass full av hippe veskemenn og ølsnobber som nipper til ølet som kjerringer til pappvinen sin. For oss ble det likevel et fint sted å avslutte dagens maratonløp gjennom Reykjavik med noe godt lokalbrygg. Mette på mat og øl gjensto bare å oppsummere turen og opplevelsene, samt forberede seg mentalt på å reise hjem til unger, jobb, svigermødre og hverdag igjen.
Til slutt vil jeg takke meg selv for ideen med å drasse med meg mitt hjertes utvalgte på kjærlighetsferie. Det var vel verdt strevet, men neste gang overlater jeg altså bookingen av flybilletter og hotell til kona. Kanskje får vi et par ekstra dager til å kose oss i hverandres selskap da..?