Affi & Monica's

i tanke og handling

Gla’ i jenter er han, gamle grisen! 1. del.

Min første kjærlighet er jeg litt usikker på hvem var. Om det var Prinsesse Leia eller Månestråle  klarer jeg ikke helt å huske, men tredjeplassen er udiskutabel. Den tilhører nemlig Tracey Ullman. En av pop- og filmindustriens mest intense stemmer… ja, men akk,så fantastisk sjarmerende.

Året er 1984. Jeg er 14, og av en eller annen uviss grunn har jeg kommet over You Caught Me Out, Tracey Ullmans andre plate. Ivrig lar jeg den spinne på platespilleren mens jeg stirrer betatt på platecoveret og tenker: “For ei dame! Er det mulig at noen kan være sååå søt?” Jeg husker godt hvor henført jeg var av alle karakterene hennes på platecoverne. En real kameleon den jenta. Et godt eksempel er coveret til førsteplata You Broke My Heart In 17 Places. Tracey Ullman er jo mest kjent som skuespiller og komiker, men den siden av hennes virke har aldri interessert meg særlig, bortsett fra musikkvideoene hennes. Sjekk bare: They Don’t Know, Breakaway, Sunglasses eller denne My Guy versjonen av MadnessMy Girl.
De som har sett tv showene hennes har nok fått med seg at hun er det vi lokalt kaller ei “kjadra”. Men denne “kjadrå” rulte altså mitt musikkvalg på midten av 80 tallet. Med slik en gammel kjærlighet med meg i ryggsekken er det nok ikke rart jeg har endt opp som en anglofil stakkar med en hang til britisk jentepop. Forresten, så føler jeg at jeg må dra en aldri så liten parallell til Lilly Allen som muligens er vår tids Tracey Ullman, altså en liten, søt og rappkjefta britisk jente. Nå som jeg allerede har havnet ut i digresjoner hva innholdet i dette blogginnlegget angår, så synes jeg det hører med at Tracey Ullman har skylden for at jeg oppdaget Kirsty MacColl som står bak to låter på hvert av Tracey Ullmans album, tre av dem store hits. Les mer om Kirsty MacColl her.

Det jeg kaller britisk jentepop blir som oftest betegnet som britpop eller blonde pop, med avarter som jangle pop. Amerikanerne kaller det twee pop eller cutie. Hovedgrunnen til mitt navnevalg stikker ikke dypere enn at gruppene er britiske og har kvinnevokal.

Siste halvdel av åttitallet og begynnelsen av nittitallet var gullalderen for jentepopen. Det er nå vi må holde tunga bent i munnen og ikke forveksle britisk jentepop med hva amerikanerne, med The Bangles i spissen, drev med i samme periode. Pop med jentevokal… ja, men med helt ulikt utgangspunkt. Britenes bølge har klare referanser til så vidt ulike genre som punkrock og 60-tallets soul/pop -jentegrupper, mens de amerikanske jentene har sterke røtter i garagerocken.

Fra 1987/88 skjedde det mye. The Heart Throbs fra Reading var kanskje det første bandet jeg forbinder med britisk jentepop. De slapp sin første singel Toy i 1987. Året etter kom ep’en Bang med låtene Bang og Sick At Heart. Disse låtene står ennå som noe av det beste innen genren. Ikke før 1990 slapp The Heart Throbs debutalbumet Cleopatra Grip som inneholdt balladen In Vain som kan smelte det kaldeste av hjerter, samt bandets kanskje mest kjente låt – I Wonder Why.

I 1988 fikk jeg ei plate av min bror i gave. Lurer på om det ikke var en julegave? Men, på grunn av at jeg syntes all den musikken broderen dengang hørte på (…og sikkert ennå; Genesis, Queensryche, Stryper eller hva de nå heter alle sammen?) av prinsipp var noe forbasket dritt, så vurderte jeg ikke engang å spille plata. Det var jo bror min som hadde kjøpt den, så da måtte det jo være noe møl, ikke sant? I stedet byttet jeg den bort til en kompis.(Jada “Stenna”, jeg er en utakknemlig liten drolt.) Akkurat det, skulle jeg senere angre bittert da jeg mange år senere lutrygget lusket meg avgårde og måtte se meg nødt til å kjøpe cd’en, vinylutgaven var selvsagt ikke å oppdrive lenger. Det viste seg nemlig at jeg hadde klart å gi bort The Darling Buds‘ debutalbum Pop Said. Kanskje den beste plata innen jentepopgenren noensinne. Pop Said er muligens den plata som definerer jentepopen tydeligst. Walisiske The Darling Buds har en lang, lang rekke fantastiske låter på samvittigheten. At Andrea – frontfigurinnen var dødslekker gjorde nok sitt til at låtene ble lyttet til med mindre kritiske ører enn hva gjelder andre artister. Men for all del, la oss ikke dvele for lenge ved Andreas skjønnhet og heller lytte til eksempelvis Shame On You som var den første singelen fra debutplata, så skjønner man at dette vitterlig er bra saker. Verken Crawdaddy fra 1990 eller Erotica som ble sluppet i 1992 klarte å leve opp til suksessen fra Pop Said. Synd, for det førte til at bandet la inn årene. På Wikipedia så funderer artikkelforfatteren på om mangelen på kommersiell suksess for Erotica skyldes at Madonna slapp sitt Erotica album bare et par uker senere, men sannheten ligger nok nærmere det faktum at plata ikke var sterk nok i seg selv og at interessen for jentepopbølgen var i ferd med å avta kraftig. Begge disse platene inneholder låter som er verdt å få med seg, så som It Makes No Difference fra Crawdaddy og If fra Erotica

Jim Carrey og han andre dusten som jeg heldigvis ikke husker navnet på har nesten klart å ødelegge mitt intense forhold til The Primitives fra Coventry. En ny mix av låta Crash, fra debutalbumet Lovely (1988), ble nemlig brukt i filmen Dum og Dummere, noe som førte til at låta havnet på hitlistene. Problemet er bare at Crash, i utgangspunktet en av bandets aller beste låter, ble ødelagt av et nytt sound og en helt for jævlig gitarsolo som ble lagt til. Originalversjonen er det knapt nok noen som kjenner til, så når man referer til The Primitives så husker folk siste versjon av låta og da blir man forståelig nok sett på som tussete når man sier at det er en av bandets beste låter, men den er helt forferdelig. Jeg linker ikke til “the ’95 mix” fordi jeg ikke unner noen å høre låta. De som vil høre den får leie filmen, den finnes sikkert på VHS. Plate nummer to kom altså i 1989 med navnet Pure og var like bra som førstealbumet. Nedturen kom med tredjeplata Galore (1991). Egentlig et bra album, men litt på siden av det man forventet den gang. Så ble det med det, helt til i fjor da The Primitives plutselig kom med EP’en Never Kill A Secret som faktisk inneholder en steinbra låt ved navn Breakaway. Og ikke nok med det, så kom et flunkende nytt album, Echoes and Rhymes (2012), seilende nå i vår. Mange av låtene på plata er umiskjennelig The Primitives og ikke så aller verst. Ja for all del en meget habil plate, bare hør på Till You Say You’ll Be Mine og The Witch, men plata krasjer stygt ved et par anledninger og har heller ikke samme ungdommelige vitalitet som de tre første skivene. Jeg blir overrasket hvis denne plata sikrer Tracy Tracys alderdom.

På 80 og 90 tallet var ikke Wendy James  min største kjærlighet, men definitivt hovedinnholdet i flesteparten av mine aller villeste drømmer. Transvision Vamp var mye mer kommersielle enn de fleste andre samtidige britiske jentepop bandene. Alle bandets album var mer påkostede produksjoner og laget for å være hitliste materiale. Transvision Vamp nytes best slik, slik eller slik. Jeg strever litt med å plassere Transvision Vamp i samme bås som de ovennevnte bandene, for de hadde sin egen greie. Faktisk så synes jeg at bandet dro hele greia si så langt at de etterhvert ble en parodi på seg selv. Wendy James prøvde å gå solo og bli seriøs etterpå men den delen av hennes karriere har vel ikke tatt helt av enda.

Da har jeg tatt for meg de mest kjente av jentepopbandene fra det britiske øyriket. Men, noen ville, med rette, påstå at jeg bare såvidt har skrapt i overflaten av fernissen. Hva da med alle de banda som aldri fikk noe særlig spilletid på radio og som heller ikke fant veien til norske platesjapper? Fortvil ikke, pust rolig, for neste gang skal jeg ta for meg noen av de viktigste ikke-kommersielle britiske jentepopbandene som er verdt å bruke ganske så mye tid på å sette seg inn i. Until then… Enjoy!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Arkiv

Reklamer

Kategorier

%d bloggere like this: