Affi & Monica's

i tanke og handling

Infiltrert

I går kunne jeg avsløre at mange adoptanter lever under et umenneskelig press. Et press om å delta på ulike arrangementer, ofte mot sin vilje. Vel, siden jeg befinner meg på det årlige etiopiatreffet, har jeg satt meg fore å finne ut hvem som egentlig liker å være på treff, og hvem som bare er der fordi de tror det er forventet av dem.

I løpet av de to dagene jeg har vært her på treffet, har jeg gjort meg en del observasjoner og refleksjoner. Mer enn nok til å dra bastante slutninger. Det er to grupperinger som klart skiller seg ut.

Det viser seg nemlig at det finnes en hard kjerne erfarne adoptanter som er å finne på hvert eneste treff, uansett hvor i landet de må reise for å komme seg dit. Denne hardcore gjengen har forlengst sluttet å ta barna sine med på treffet. Ungene har gått lei for mange år siden. Disse menneskene kjennetegnes ved å være atskillig nærmere pensjonsalder enn 40-års krisa. De foretrekker å ikle seg tradisjonelle etiopiske folkedrakter til enhver anledning.  Gruppen utgjør ca 30% av deltakerne og kjenner hverandre veldig godt.

I periferien utenfor hardcore gruppa finner man alle de andre. La oss kalle dem softcore gruppa. Det er alle de som, av frykt for ikke å få være med i det gode selskap, trofast møter på treff med et ørlite men fåfengt håp om å få innpass i hardcore gruppa. Disse er, enn så lenge, litt for stolte til å tasse rundt i etiopisk folkedrakt. Noen få av dem er faktisk fremdeles i stand til å se hvor teite disse bleikingene ser ut i folkedraktene. Det blir som å se bleikinger på dansekurs hos afrikanere. Slike kurs holdes bare for at afrikanske dansere skal få seg en god latter i tillegg til å tjene seg rike på disse hvitingenes dårskap. Der vrir og vrikker de urytmisk på seg med sine stakkato «white man’s moves» ved siden av instruktørene som alle er dødsproffe og kan danse fletta av hvem som helst.

Undertegnede, som knapt nok har innpass i softcore gruppa, måtte altså finne på noe lurt for å komme nært nok innpå hardcore gruppa og samle informasjon. Løsningen på utfordringen ble å infiltrere denne mystiske og lukkede samlingen mennesker. Problemet var bare at jeg ikke har en slik folkedrakt, så jeg ville bli avslørt umiddelbart hvis jeg befant meg innenfor en radius av 20 m. Så, hvordan komme nær nok uten å bli lagt merke til? Jo, lur som jeg er, hadde jeg heldigvis tatt med meg den etiopiske landslagsdrakten. Det ser nesten like kårny ut når jeg trer på meg den, som disse andre gjør i folkedraktene sine. Som bildet viser har jeg, av frykt for represalier, gått til det skritt å anonymisere meg selv. Planen fungerte utmerket, og jeg kunne ubemerket snike meg rundt i de innerste sirkler og samle informasjon. Hva tisker og visker de om der de står tett sammen i små grupper? Vel, det viste seg at de prater om alle tilbakereisene de har vært på, situasjonen rundt adopsjoner i Etiopia, endatil det er uaktuelt for dem å anskaffe seg flere unger, alderen tatt i betraktning, og… været. Så hva er det da som gjør dem så utilnærmelige? Ikke vet jeg, men kanskje jeg finner ut av det før treffet er over i morgen.

Reklamer

3 kommentarer på “Infiltrert

  1. Linda Therese
    06.08.10

    Haha! Knallbra skrevet! Lurer på om du ble klokere på din infiltrasjons-tokt 😉
    Du kan nok føle deg trygg på at du ikke skilte deg for mye ut i det antrekket der, du skled nok helt ubemerket rundt omkring 😉
    Artig for oss som ikke er på treff å få et lite innblikk 🙂

  2. Camilla
    06.08.10

    Ha,ha,ha hærlig lesning. Hilsen en som du sikkert definerer som softcore…..kanskje på vei til hardcore Etiopiatreff deltaker.

    Ps. Hvor fikk du tak i landslagsdrakten til Etiopia? Vi har lenge lett etter slike til Etiopiabutikken…

    Men i Etiopisk hvit kjole får du aldri se meg;-)

    • alf-helge
      06.08.10

      Neste gang du befinner deg i addis kan du ta turen til gamlebyen, tror jeg de kaller det, eller var det det italienske kvartalet? Uansett, der finner du en bråte med gullsmeder og sportsbutikker. Så kan du gjøre som jeg gjorde, nemlig å gå fra butikk til butikk og spør om de har landslagsdrakta. Etter ca 50 forespørsler kommer du til den rette butikken. Der jobber det en mann som er eldre enn Metusalem og som sikkert husker når kong Menelik hadde med seg paktens ark til Axum, men det kan han ikke fortelle, for ikke kan han engelsk og det virket som amharisken også var noe grøtete. Kan ha hatt noe med aggressiv tannfelling å gjøre. Lykke til!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 31.07.10 av i Adopsjon, Reise.

Arkiv

Reklamer

Kategorier

%d bloggere like this: