Affi & Monica's

i tanke og handling

Reisebrev # 3 Kvelning, unnasluntring og artige landskapsmalerier

Jeg har visst gått meg bort i ammetåka, for jeg husker ikke hvor i beretningen forrige reisebrev sluttet av. Ja ja, her er et kort resymé: Afrika, Etiopia, Addis, en sønn.

Nå har vi vært fire i familien i 3 dager.

Det tok oss 2 dager å skjemme bort vårt nyeste familiemedlem. Fra stødige, forutsigbare, trygge rutiner med faste klokkeslett for alle gjøremål har barnets liv nå blitt snudd til totalt kaos og anarki. Min kone springer vettet av seg og plukker ham opp bare det kommer et lite sukk fra gutten. ”å dakar dutten” sier hun og kommanderer meg ut på kjøkkenet for å koke vann til disse hersens melkeflaskene. Natural flow heter de. Vel, jeg kaller dem natural choke. Det tyter melk ut alle kroppsåpninger når ungen drikker. Han hoster og harker, gisper etter luft og spytter melk over hele meg, sofaen, teppet og alt som måtte befinne seg i umiddelbar nærhet. Er det rart han skriker etter melk hvert kvarter, når han gjennomsnittlig kun får i seg 9 milliliter ved hvert måltid?

Så var det soving. Første kvelden la han seg i sengen uten knyst og sovnet momentant. Nå, 2 dager senere, må jeg bære og dulle med ham i timevis før han kanskje finner det for godt å lukke øynene i ti minutter, men så våkner han, for da er det tid for å inhalere de ovennevnte 9 millilitrene melk. Etter hvert er det en annen ting som har begynt å demre… Jeg lurer litt på hvorfor det bare er jeg som må skifte på poden om natten? Hun påstår for eksempel at hun har vært oppe 2 ganger i løpet av natten og skiftet bleie og gitt melk. Bollocks! Ungen sover nesten rundt. Hvordan har det seg da at når han våkner kl. 01:00 og 03:00 slik min kone påstår, så hører jeg ingenting… nada, niks, nothing? Men når klokka er 05:00 og jeg sover min dypeste skjønnhetssøvn så våkner jeg bare poden gulper litt kraftig, hvorpå det kommer sløvt fra kona; ”Det er din tur, for nå har jeg vært oppe to ganger allerede”. Saken er den folkens; Hun prøver å lure seg unna! Tenke seg til, en nybakt mor som prøver å sluntra unna de enkleste oppgaver! Oppgaver som alle mødre utfører med frydefull glede overfor sine barn. Hun glemmer at det er noe som heter mor-barn bonding, eller så bryr hun seg ikke. Hva vet jeg?

Etter å ha sittet på rumpa i to dager og “tatt det rolig” her på hotellet ”til beste for barnet” fant jeg og de to andre stakkarene i nabofamiliene ut at nok fikk være nok. Så i dag dro vi hele gjengen til Sheraton for nippe til champagne, knaske kanapéer og menge oss med fiffen, og for å bade litt i samme slengen. Innertier, alle koste seg glugg i hjel. Kjempedag for alle, bortsett fra minstenurket som må ha fått solstikk eller noe, for nå i kveld har han sovet sammenhengende i samfulle to timer og han sover enda. Gjett hvem som skal på Sheraton i morgen også..!?Sheraton Hotell er et artig sted. Det ble bygget for at alle de rike og berømte i Afrika skal ha en plass å være hvor de kan slippe å se alle de elendige som er overalt ellers i denne byen. Problemet er bare at de som ikke er like bemidlet som fiffen har satt opp blikkskurene sine vegg i vegg med dette overdådige palasset, på alle kanter. Så, for å unngå noen som helst ubekvemmeligheter for pampene, har noen kommet opp med den lure ideen å bygge en vegg mot shanty town’en. Den veggen er et syn kan dere tro. Den er ca. 3 meter høg, laget av finér og dekket med gigantiske landskapsmalerier. Alt for at Wyclef Jean og hans likesinnede skal slippe å bli minnet på det som finnes på den andre siden av Etiopias egen wall of shame, bare 2 cm unna.

Reklamer

3 kommentarer på “Reisebrev # 3 Kvelning, unnasluntring og artige landskapsmalerier

  1. Ingbjørg
    29.05.10

    Hei, godt å høre at alt er som det skal være i en tilværelse m små barn som trenger stell på natten:-) Godt at Monica har så god hjelp i sin mann:-)
    Høres bra ut mol og bading.
    Dere må bare kose dere videre og nyte tiden så godt dere kan.
    Håper du Lester har det kjekt og får så mye is du bare vil:-)
    Klem tante

  2. Ingbjørg
    29.05.10

    Hei igjen ska hilse fra onkel og Even, Emil og Enya, heilt sikkert Erik og:-)
    De håper og dere har d helt toppers og storkoser dere. Her hjemme er d helt fantastisk i dag sitter enda ute på terassen nå når klokken er 1905, snakkes snart alle sammen:-)

  3. Vibecke Gundersen
    29.05.10

    Heisann!!! 🙂
    Ja, dette hørres jo egentlig ganske kjent ut…godt dåke får «bryne» dåke litt!! ;)men det hørres egentlig veldig normalt ut, og godt er det!!! Koselig å hørre kossen dåke har det!!!
    Snakkes!!!:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 29.05.10 av i Adopsjon, Reise.

Arkiv

Reklamer

Kategorier

%d bloggere like this: