Affi & Monica's

i tanke og handling

Reisebrev # 1

Det kan muligens virke som en noget prematur handling å skrive reisebrev fem dager før selve reisen tar til, men det har sin naturlige årsak i at både jeg og min vakre lille kone har vært mentalt bortreist en god stund allerede.

Mens min bedre, eller i hvert fall andre halvdel, svinser og svanser rundt til diverse forhandlere av; bleiepakker, tåteflasker, smokker, body’er, smikker, luer, hudoljer, rumpekremer, barneseter, barnevogner, håndklær med hette(?), NAN 1, NAN 2 og sist men ikke minst noe som heter Pop-up travel cot Deluxe, har undertegnede etter beste evne forsøkt å leve som normalt. Siden jeg ikke har den fjerneste anelse om hva som venter meg når jeg trer inn i rollen som spebarnsfar (vi juksa jo litt forrige gang, da bleier og skriking stort sett var unnagjort når vi fikk vår førstefødte), har jeg forsøkt å se for meg et par ulike scenario som forekommer meg realistiske.

Den naive: Det er han som møter sin andrefødte på barnehjemmet hvor en nydelig pleierske i blendahvit uniform er det første han ser. En tettsittende uniform som sitter akkurat passe stramt over en perfekt liten struttestuss som nesten, men bare nesten, tar fokuset vekk fra den aldeles skjønne ungen hun overrekker ham sammen med et lite kort hvor det står: Call me: 555 9065 3427 – Sabrina.

I armene hans ligger da en liten klump og stirrer opp på ham med to store trill runde øyne, strekker armene mot ham, smiler og sier ”babba” ( Jada, jeg vet at en 6 mnd. gammel baby neppe vil si pappa til en mann med et rart utseende som han aldri har truffet før, men dette er jo den naive versjonen).

Den hysterisk-engstelig-skrekkslagne: Det er han som møter sin andrefødte på barnehjemmet hvor ansiktet til Mrs Trunchbull med fett hår og kroppsbygningen til Mr T er det første han ser. Dette heslige ansiktet som lyser av ondskap og skadefro og som nesten, men bare nesten, tar fokuset vekk fra barnet hun slenger i fanget på ham.

I armene hans ligger da en lodden deig med to kalde smale øyne i et tryne hvor snørr og gulp ligger i størknede kaker rundt nesen og munnen. Ungen, som trekker de skitne hendene sine bort fra ham, skriker et hest urskrik som river og sliter i beinmargen, før den slipper en sur, lydløs promp som slår ut alle i umiddelbar nærhet.

Og mens jeg sitter der og foretar mine grundige forberedelser til spebarnspappafasen av livet mitt, har min yndige due tatt seg et lite avbrekk i innkjøpene og oppdaget meg med kaffekruset i hånden, avisen på fanget og et drømmende blikk.

”Du vet at hverdagen din vil bli ganske annerledes når vi kommer tilbake?” forteller hun meg i en slepen, spørrende tone med et slikt mistroisk drag over fjeset som jeg trodde bare bitre gamle kjerringer var i stand til å produsere. Revet ut av fintenkningen, kikker jeg opp. Blikkene våre møtes. Munnen åpner seg. (Man skulle kanskje tro at jeg har lært etter 15 års samliv med dette kvinnemennesket, men neida…) Jeg svarer: ”På hvilken måte da?”

Svaret hennes er selvsagt gitt på forhånd og det kommer spisst, gjennom sammenpressede tenner; ”Du må faktisk bidra!”

Seieren er total. Hun tårner over meg som Cæsar over Vercingetorix på slagmarken ved Alesia. Joda, resten kan nok alle og enhver visualisere selv…

Reklamer

12 kommentarer på “Reisebrev # 1

  1. Lester
    20.05.10

    Hei dedekjektåboher

    • alf-helge
      20.05.10

      Hei Lester

      Kjekt at du skriver på bloggen.
      Neste gang skal vi lete etter space tasten.

      Pappa

      • Lester
        21.05.10

        hei det var kjkt du sente

        meil men eg ggreid space

  2. alf-helge
    21.05.10

    Javisst, nå har du kontroll på space tasten. Men vet du hvor SHIFT tasten er?

    Pappa

    • Lester
      21.05.10

      Yes jeg greier SHIFT men og space.

      • alf-helge
        21.05.10

        Kanonbra!
        Der var både stor forbokstav og punktum på plass.

        Pappa

  3. Dias
    21.05.10

    Tanfastisk Affi! Hils Sabrina og ta med någe skikkelige kaffe hjem.

    • alf-helge
      21.05.10

      Ja, bare ring henne, så fikser hun et «special offer just for you»… dvs. et jysla godt tilbud på filtermalt mocca av fineste kvalitet.

  4. Lester
    22.05.10

    Ja i dag er det 22. mai nå er det juni

  5. Trygve Endeve
    22.05.10

    God tur og god juli 😉

    Tøgga 🙂

  6. Vibecke Gundersen
    24.05.10

    God tur og gitt om eg glede meg til dåke komme heim igjen!!!! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 19.05.10 av i Adopsjon, Reise.

Arkiv

Reklamer

Kategorier

%d bloggere like this: