Velkommen til diaperspace

På min reise ut i bleieuniverset er jeg usikker på om det jeg skimter i det fjerne er Andromedatåken eller Ammetåken.  Sikkert som banken er det at jeg ikke lenger befinner meg på samme planet som resten av jordens befolkning. Hverdagen her ute i det store intet er ensom. Ensom fordi jeg er alene med en liten “Alien” som ikke gjør annet enn spiser, bæsjer, søler, bæsjer, sover, bæsjer, roter, bæsjer, gråter, bæsjer, ler, bæsjer, tisser og bæsjer… i det uendelige. Ja, slik går sekundene, minuttene, timene, dagene, ukene, månedene og lysårene.

Kanskje kommer jeg tilbake en vakker dag, hvem vet? I mellomtiden; So Long and Thanks for All the Shit!

A.H.

“…This is major Tom to ground control, I’m stepping throug the door

And I’m floating in a most peculiar way

And the stars look very different today

Here am I floatin’ ’round my tin can far above the world

Planet Earth is blue and there’s nothing I can do…”

(David Bowie, Space oddity)