Waka meg her, og waka meg der!

Her i huset kan man høre musikk hvert våkne sekund av døgnet. Ja, i flere rom samtidig. Derfor har barna våre også blitt glade i musikk. Våre barn får selvsagt kose seg med hvilken type musikk de ønsker, men jeg prøver å snike inn en viss kritisk sans for å hjelpe dem å skille kvalitet fra søppel. Ikke alltid like enkelt når man ikke klarer å konkurrere med kompisene i gata, ei heller sinnsyke SFO-ansatte som eksponerer barna for, grøss og gru… dette!?

Eldstepoden som er syv, har Spotify på pc’en sin på gutterommet. Jeg har laget noen spillelister med masse snadder som han kan sovne inn til om kveldene, men skremmende nok foretrekker han å høre på Michael Jackson siden han naturlig nok, er i vinden for tiden. Jeg biter i meg ukvemsordene og lar ham styre seg selv, for drittmusikk er tross alt bedre enn ingen musikk. Hvis han har glede av å høre på en halvpedo av en wannabe white trash som hadde stemme som ei mus og lealause ledd, så er det forsåvidt ok for min del.

"Hva? Liker du ikke Einsturzende neubauten? Klapp igjen smella og lytt!"

Det lover ikke godt for fremtiden når vi tar en nærmere titt på hvilken musikksmak lille Victor har. Smaken er som baken blir det sagt, men det får nå være grenser! Dagens tema er ikke dans, men jeg må bare ytre noen forklarende ord til mitt forsvar angående dette. Hver dag før Victor skal hvile har jeg, lur som alltid, funnet ut at han sovner som en stein hvis jeg danser med ham på armen i et kvarters tid før jeg legger ham. Vær så snill å fortrenge eventuelle bilder som måtte dukke opp i hodet av en halvfet middelaldrende mann som svinger seg like grasiøst som en ambolt til tonene av (det er her jeg blir utilpass) Rihanna, Shakira og Black eyed Peas! Vi har kommet frem til følgende liste med sanger etter mye prøving og feiling, for skal man dømme etter gryntingen, siklingen og gledeshylene er disse minstepodens absolutte favoritter:

1. Mbube – Mahotella Queens. Ikke den verste med tanke på Victors bakgrunn fra et kontinent som ligger noe lenger sør enn vårt.

2. I gotta feeling – Black eyed peas. No comment!

3. Waka waka – Shakira. Apropos dans, vet noen om hun blonde jenta i midten der holder kurs i latinodans og hvor man eventuelt kan melde seg på? Det hadde ikke skadet noen om jeg fikk finpusset teknikken noe…

4. Redemption song – Rihanna. Hva pokker er galt med salige Bob’s originalversjon? Jeg bare spør?

Sånn, nå er katta ute av sekken. Jeg kan bare gremmes og offentlig prøve å benekte enhver relasjon til dette barnet. Det skal være sagt at jeg virkelig har prøvd å finne alternativer til de ovennevnte sangene, men mine forslag har ikke helt vakt den samme begeistring hos poden så langt. Men, jeg skal fortsette å prøve. Man kan ikke gi seg så lett. Her er min liste:

1. I hate rock’n roll – The Jesus & Mary chain

2. Reign in blood – Slayer

3. Marcus Garvey – Burning spear

4. Thirteen – Johnny Cash

Nei, har du sett! I det jeg legger inn linken til nr. 2 på listen min begynner jammen meg minsten å klappe takten og vrikke seg til tidenes Slayer låt. Kanskje det finnes et ørlite håp likevel…?